Slangen i paradiset

Som observante lesere kanskje har fått med seg, så tar jeg utallige bilder av utsikten, når vi er på hytta.
Jeg syns det er så vakkert nordover fjorden. "Bildet" er i stadig forandring.. En "film" som aldri tar slutt... som en gammel slektning engang sa det.

I sommer skulle Bjoren komme oppover, på vei til Ose. Da jeg hørte den tutet, fikk jeg på meg støvlene i en fart, tok med meg kamera, og løp ned til stranden. Helt ut på en liten odde gikk jeg, og speidet etter Bjoren. SJHHHH .... hørte jeg plutselig. Hva i alle dager.... en hoggorm som hveste!!! Det har jeg aldri hørt før! Har sett orm mange ganger (derfor støvlene, he, he...), men dette var første gang jeg hørte en.

Jeg fikk kamera i posisjon så raskt jeg kunne, for jammen snodde han seg fort avsted! Han forsøkte å gjemme seg under/rundt en stein - og jeg rakk ikke å fokusere skikkelig; måtte "skyte fra hoften", så og si. Derfor ble bildet slik, med fokus på steinen/lyngen - ikke på ormen. Men man kan da se at han har løftet hodet:

Plutselig så jeg den ikke mer, men så kom Bjoren i full fart:

Hørte forresten at en av hyttenaboene som ofte går ut på den odden på tur med hunden sin, fikk "nærkontakt" med ormen tidligere i sommer. Hunden ble bitt, det var på en lørdag - og ingen dyrlege var å oppdrive i hele dalen (Setesdal). Dermed måtte han dra helt ned til Kristiansand dyrepark for å få hjelp til hunden. Det gikk heldigvis bra, hunden overlevde, men hadde trolig ikke klart seg uten behandling! Det ble en kostbar affære, så nå har de sikret seg med beredskapsmedisin... og turen til Dyreparken er jo gangke drøy - tror nok det tar minst halvannen time å kjøre dit - èn vei.