På våre mange turer til Trysil (hvor vi jobber med vinterveden til svigermor), har vi sett på noen gamle, falleferdige hus. Vår datter syns de ser så skumle ut, mens jeg syns det er facinerende å se hvordan de forfaller...mer og mer... Her er noen av dem:
Dette er ganske salrygget - spørs hvor lenge det holder før det detter sammen:
- og her er favoritten - det flotteste av de skumle. Vi ser det blir verre og verre for (nesten) hver gang vi passerer:
3 kommentarer:
Rene eventyrstemningen!
Det er både skummelt, flott og tankevekkende.
Forfall følger etter fraflytting.
Kanskje bedre å la det stå enn å oppleve det en huseier her nord opplevde i forrige uke.
Brannvesenet skulle sette fyr på (og slukke) et gammelt hus og et skur. De satt fyr på riktig hus og feil skur! Ikke et skur i det hele tatt, men en låve full av gamle vever og andre familieklenodier.
Ja, det var ille - jeg så det på VG-nett! Jøye meg, helt utrolig at det går an!
Jeg lar meg også fasinere av sånne nedfallshus.Da jeg bodde i Syria kunne jeg gå hele dagen å se på og fotografere gamle hus.
De forteller på en måte en historie.
Takk for besøket i bloggen min.kom gjerne igjen.
Teppene dine er fantastiske, så mye arbeid,og så har du stadig et nytt ferdig.Utrolig.
Ha en fin dag.
Legg inn en kommentar